Publikums rett til innsyn

Lov om offentlighet i forvaltningen (offentleglova) regulerer allmennhetens rett til innsyn i forvaltningens saksdokumenter. I henhold til § 2 er forvaltningens saksdokumenter offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov og enhver kan kreve å få gjøre seg kjent med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak. Et dokument er ikke begrenset til papirbasert informasjon, men gjelder i prinsippet all informasjon uavhengig av lagringsmedium.

Forståelse og praktisering av offentliglova

Hovedregelen i Offentlighetsloven, § 2, er at alle forvaltingens saksdokumenter er offentlig, og du må ha en særskilt hjemmel for å nekte innsyn. Hvis lovens hovedregel kan fravikes, plikter du likevel å vurdere meroffentlighet, § 11:

• Selv om saken eller dokumentet kan unntas, skal du likevel alltid vurdere meroffentlighet. Selv om du har hjemmel for å unnta, er det ikke nødvendigvis behov for det. I så fall skal det gis innsyn. Om ikke innsyn kan gis i hele dokumentet, skal vi vurdere om det kan gis innsyn i deler av dokumentet.
• Videre kan det være mindre grunn til å nekte innsyn ettersom tiden går.
• Meroffentlighet skal ikke praktiseres i forhold til opplysninger som er taushetsbelagte
• Taushetsplikt kan imidlertid oppheves ved samtykke fra den det gjelder jf forvaltningsloven § 13 a nr.1. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene kan bli gjort kjent for andre så lenge det kommer samtykke fra den som har krav om at taushetsplikten blir overholdt. Når opplysningene gjelder flere personer eller virksomheter, må alle samtykke
• Når organet gjør unntak fra innsyn for deler av et dokument, kan det også gjøre unntak for resten av dokumentet jf § 12. dersom:
  • Disse delene alene vil gi et klart misvisende inntrykk av innholdet
  • Det vil være urimelig arbeidskrevende for organet å skille ut delene eller
  • De unntatte opplysningene utgjør den mest vesentlige delen av dokumentet.